Utenfor vinduet som står litt på gløtt i den milde juninatten, kvitrer noen forskjellige ivrige fugler. Og på denne tiden av året er det jo hyggelig med sosiale arrangementer for mennesker, også. I det siste har jeg har hatt gleden av å få sosialisert meg litegrann, selv. Det er verdifullt å treffe folk på den måten, i uhøytidelige sammenkomster.
I familieselskap er det visst en slags klisje, at man burde la være å prate om politikk og sånt. Ellers kan det liksom bli dårlig stemning. Men hvordan er reglene, egentlig, i sammenkomster med noenlunde eller nominelt likesinnede voksne mennesker som gjerne skryter av å tenke selv — altså at de liker å kalle seg en slags intellektuelle?
Istedenfor å ta for gitt at sivilisert selskap = gå stille i dørene, er det mulig å tvert om slå på stortrommen! For uten språk og ytringer, har man en ganske død og verdiløs kultur. Sånt er ikke levende, vitalt; det går egentlig ingen steder. De som ikke er syk eller i koma, burde strebe etter enten å være kreative tenkere og formidlere, eller å ihvertfall være i miljøer som er stolt av å drive med formulering og presentering av tanker.
Jeg spurte ChatGPT om tradisjoner og sosiale oppfatninger rundt det å holde tale i private miljøer av tenkende mennesker. Hvis vi skal tro vår digitale venn, er det ikke regnet som uhøflig å ta ordet på en passende måte som viser at man kjenner sitt publikum — det er tvert imot en viktig del av oppegående og selvrespekterende miljøer av voksne mennesker.
Dette kan være noe å tenke på for de som skal arrangere sammenkomster for en gruppe som har et slags kollektivt selvbilde som handler om substans og mening; å la noen målbære tanker eller forestillinger som han eller hun syns er viktige — på en måte som er egnet for anledningen — kan gi en viktig verdi som løfter arrangementet over et vanlig kafebesøk. Tankegods, språk og kommunikasjon er et gode.
Ha en riktig fin og noetisk sommer, og høst, vinter og vår, og andre tider man skal samles på!
Legg igjen en kommentar